Linn Anker-Sørensen
& Beate Sjåfjell
3. utgave, publisert 10.10.2016
Les hele artikkelen i PDF
Forord
Oppdateringer i 3. utgave, 2016:
Etter andre utgave ble publisert i oktober 2015 har ikke skjedd store endringer i EU-selskapsretten. Vi ønsker likevel å fremheve forslaget til et generelt konsolidert selskapsdirektiv der seks av de eksisterende direktiver er foreslått å skrives sammen til et direktiv, uten av substansen endres. Da dette kun er et forslag på nåværende tidspunkt, vil det ikke omtales nærmere i det følgende, annet enn at vi har inntatt de sentrale henvisningene hvor det videre arbeidet med forslag kan følges.
I tillegg kan nevnes at EØS-komiteen har besluttet å innlemme det konsoliderte regnskapsdirektivet, bedriftsregister-direktivet og rapporteringsdirektivet for sosiale og miljømessige forhold i EØS-avtalen. I teksten vil disse utviklingene i harmoniseringsarbeidet inntas på fotnotenivå.
Regnskapslovutvalget har avlevert sin andre delutredning om implementeringen av regnskapsdirektivet i norsk rett, og Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om enkelte endringer av forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering (LLR). Forskriften gjelder selskapers opplysningsplikt om opptjent inntekt og betalt skatt i de landene selskapet har virksomhet i. Da implementeringen av det konsoliderte regnskapsdirektivet fortsatt pågår, vil ikke dette behandles nærmere i denne utgaven av artikkelen. De sentrale referanser til prosessene er inntatt på fotnotenivå, slik at de som ønsker kan følge utviklingen. Når endelig implementering er vedtatt vil vi naturligvis behandle rettsaktene i artikkelen.
Oppdateringer i 2. utgave, 2015:
Etter første utgave ble publisert i november 2014 har det skjedd enkelte endringer og fortsatt harmonisering av vår europeiske selskapsrett. Alle endringer er integrert i denne andre utgaven. Vi gir også en kort oversikt over de viktigste endringer her.
Norge har fått nye regler for bedriftsregistrering som ledd i implementering av EU-direktiv 2009/101/EF om sammenkobling av bedriftsregistre over landegrensene. Reglene trådte i kraft 1. februar 2015. Se nærmere nedenfor i punkt 3.2.12.
Norge har fått enkelte nye regnskapsregler om sosiale- og miljømessige forhold som ledd i implementeringen av EUs nye regnskapsdirektiv som kodifiserer det tidligere 4. og 7. selskapsdirektiv. Medlemsstatene skal ha gjennomført de nødvendige endringer i nasjonal rett innen 20. juli 2015. Se nærmere nedenfor i punkt 3.2.5.
Forslaget om europeiske stiftelser er formelt trukket tilbake. Se nærmere nedenfor i punkt 5.6.
Abstract
EU law is the common framework for the company law of all EU Member States, and the three EFTA countries that are party to the Agreement on the Economic Area: Norway, Iceland and Lichtenstein. This article in Norwegian, Our European Company Law, presents the most relevant sources of EU law and their significance for the development of EU company law for Norwegian readers.
After introducing the harmonization processes in the area, we give an overview of the fragmented substantive regulation through the EU Treaties and the Company Law Directives. The Court of Justice of the European Union has played a core role in the development of EU company law. The Court has amongst other things set out an overarching requirement that the Member States recognise companies registered in other Member States. Accordingly, the Court has defined the scope of the national legislative room for regulating foreign companies. In Section 4 we discuss the Court’s judicial activism for the freedom of establishment and free movement of capital, and the impact these judgments have for Norwegian company law. An important piece of the jigsaw puzzle in making optimal use of the freedom of establishment and free movement of capital are the European enterprise forms, which we outline in Section 5. In addition to the three established European business forms: EEIG, SE and SCE, work is ongoing with the proposal for the European single-shareholder company (SUP), the European foundation (FE) and tentatively with harmonisation of group issues.
Section 6 concludes with some reflections on where we are in terms of a harmonised Euro-pean company law, and on some issues that are fundamental for the further development.
Linn Anker-Sørensen
& Beate Sjåfjell
2. utgave, 5.10.2015
Les hele artikkelen i PDF
Forord til 2. utgave
Etter første utgave ble publisert i november 2014 har det skjedd enkelte endringer og fortsatt harmonisering av vår europeiske selskapsrett. Alle endringer er søkt integrert i denne andre utgaven. Vi gir også en kort oversikt over de viktigste endringer her.
Norge har fått nye regler for bedriftsregistrering som ledd i implementering av EU-direktiv 2009/101/EF om sammenkobling av bedriftsregistre over landegrensene. Reglene trådte i kraft 1. februar 2015. Se nærmere nedenfor i punkt 3.2.12.
Norge har fått enkelte nye regnskapsregler om sosiale- og miljømessige forhold som ledd i implementeringen av EUs nye regnskapsdirektiv som kodifiserer det tidligere 4. og 7. selskapsdirektiv. Medlemsstatene skal ha gjennomført de nødvendige endringer i nasjonal rett innen 20. juli 2015. Se nærmere nedenfor i punkt 3.2.5.
Forslaget om europeiske stiftelser er formelt trukket tilbake (punkt 5.6 nedenfor).
Vi har også med hjelp av vit.ass. Marie Halbrend lagt inn hyperkobling til kilder i fotnotene, med angivelsen «krever abonnement» i parentes etter de kildene man må være logget inn, f.eks. i Lovdata, for å få tilgang til.
Abstract
EU law is the common framework for the company law of all EU Member States, and the three EFTA countries that are party to the Agreement on the Economic Area: Norway, Iceland and Lichtenstein. This article in Norwegian, Our European Company Law, presents the most relevant sources of EU law and their significance for the development of EU company law for Norwegian readers.
After introducing the harmonization processes in the area, we give an overview of the fragmented substantive regulation through the EU Treaties and the Company Law Directives. The Court of Justice of the European Union has played a core role in the development of EU company law. The Court has amongst other things set out an overarching requirement that the Member States recognise companies registered in other Member States. Accordingly, the Court has defined the scope of the national legislative room for regulating foreign companies. In Section 4 we discuss the Court’s judicial activism for the freedom of establishment and free movement of capital, and the impact these judgments have for Norwegian company law. An important piece of the jigsaw puzzle in making optimal use of the freedom of establishment and free movement of capital are the European enterprise forms, which we outline in Section 5. In addition to the three established European business forms: EEIG, SE and SCE, work is ongoing with the proposal for the European single-shareholder company (SUP) and tentatively with harmonisation of group issues.
Section 6 concludes with some reflections on where we are in terms of a harmonised Euro-pean company law, and on some issues that are fundamental for the further development.
Linn Anker-Sørensen
& Beate Sjåfjell
1. utgave, 28.11.2014
Les hele artikkelen i PDF
Sammendrag
EU-selskapsretten er felles for EU-medlemslandene og EFTA-medlemmene av EØS-avtalen: Norge, Island og Lichtenstein. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de viktigste EU-rettslige kildene på selskapsrettens område og hvilken betydning dette har for norsk rett.
Vi gjennomgår først harmoniseringsarbeidet på området, før vi gir en oversikt over den fragmentariske materielle reguleringen gjennom EU-traktatene og selskapsdirektivene. EU-domstolen har spilt en sentral rolle ved utviklingen av EU-selskapsretten. Domstolen har blant annet oppstilt et overordnet krav til at medlemsstatene må respektere andre staters registrerte selskaper, og følgelig vært med på å definere omfanget av det nasjonale handlingsrommet for regulering av utenlandske selskaper. Vi analyserer enkelte sentrale avgjørelser for rettsutviklingen for etableringsrett og kapitalbevegelser, og drøfter dommenes betydning for norsk selskapsrett.
Et potensielt viktig initiativ for å legge til rette for et europeisk næringsliv, er EU-selskapsrettens egne selskapsformer. Vi gir en oversikt over de tre etablerte europeiske selskapsformer: Europeisk økonomisk firmagruppe (EØFG), Europeisk selskap (SE) og Europeisk samvirkeforetak (SCE). I tillegg drøfter forslaget til europeisk stiftelse (FE), og arbeidet med å få til et europeisk selskap på aksjeselskapsnivå, der forslag til et europeisk aksjeselskap (SPE) er trukket tilbake. I stedet har vi gjennom endringsforslag til et direktiv fått forslag om et europeisk eneaksjonærselskap (SUP).
Vi avslutter med noen refleksjoner over hvor vi står og hva som gjenstår i arbeidet med harmonisering av den europeiske selskapsretten. Der diskuterer vi også utfordringer selskapsretten ennå ikke har begynt å ta ordentlig innover seg.
Fordi dette fagfeltet er så dynamisk og viktig, vil vi oppdatere artikkelen årlig for å gi leseren et godt grunnlag for forståelsen av rekkevidden og omfanget av vår europeiske selskapsrett.
Abstract
EU law is the common framework for the company law of all EU Member States, and the three EFTA countries that are party to the Agreement on the Economic Area: Norway, Iceland and Lichtenstein. This article in Norwegian, Our European Company Law, presents the most relevant sources of EU law and their significance for the development of EU company law for Norwegian readers.
After introducing the harmonization processes in the area, we give an overview of the fragmented substantive regulation through the EU Treaties and the Company Law Directives. The Court of Justice of the European Union has played a core role in the development of EU company law. The Court has amongst other things set out an overarching requirement that the Member States recognise companies registered in other Member States. Accordingly the Court has defined the scope of the national legislative room for regulating foreign companies. In Section 4 we discuss the Courts judicial activism for the freedom of establishment and free movement of capital, and the impact these judgments have for Norwegian company law. An important piece of the jigsaw puzzle in making optimal use of the freedom of establishment and free movement of capital are the European enterprise forms, which we outline in Section 5. In addition to the three established European business forms: EEIG, SE and SCE, work is ongoing with the proposal for the European single-shareholder company (SUP), the European foundation (FE) and tentatively with harmonisation of group issues.
Section 6 concludes with some reflections on where we are in terms of a harmonised European company law, and on some issues that are fundamental for the further development.